lørdag 3. mai 2008

Never coming down, never coming down, no more, no more, no more

Noen ting er så vanskelige. Som foreksempel å røyke samtidig som man skriver på tastaturet. Eller å skrive en oppgave om USA's historie når hendene dine kribler av ideér til tegneserier og du nettopp har kjøpt deg en ny tegneblokk. Eller å akseptere ensomhet som en konstant tilstand, kun avbrutt av små svermerier og en-natts eventyr. Og når du våkner opp og skjønner at du kan ikke krype inntil for kos, for vakre ord og den gode magefølelsen, blir man så ufattelig bevisst på hvor alene man egentlig er.
Da er det godt om man kan røyke på senga og sette på Opeth. Da er det godt å vite at du når som helst kan hoppe på toget hjem og utføre litt narsisisme på den destruktive måten.
Det er så mye jeg skal gjøre nå, så mange ting jeg burde kunne på rams til neste uke og som jeg ikke har kastet et øye på. Også den eviglange oppgaven jeg aldri klarer å begynne på selvom jeg synes stoffet er utrolig interresant. Også skylder jeg penger i bøtte og spann og skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg til Roskilde.
Også fyller jeg år på tirsdag. Det er kanskje det verste, at jeg fyller år. Fordi den barnlige gleden er borte, fordi jeg ikke orker å ordne et selskap (jeg mener, jeg tør da ikke invitere noen ut på kaffe en gang), fordi jeg får dårlig samvittighet for gavene, fordi det er så trist at farmor aldri husker det, fordi jeg har kommet til et punkt der det å bli eldre slett ikke er gøy lenger.
Også takler jeg ikke å være på vei ned denne gangen. Ikke etter India, selvom det kanskje er nettopp på grunn av India. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må være så forbanna sart, hvorfor jeg lar alt knekke meg. Jeg har ikke lyst denne gangen, jeg har alt kreative krefter, jeg vil ikke ned. Jeg vil være oppe, være sosial, dyrke mine få vennskap og hjelpe pappa med å male huset.
Jeg vil spise is uten å tenke at dette krever straff, jeg vil ha energi til å få årets avsluttende karakterer på topp, jeg vil jeg vil jeg vil.
Men allikevel så dras jeg ned som tørre hudfiller i badekarsluket.
Æsj. Nå går jeg og lager kaffe.

Ingen kommentarer: