Quess it's time to tell a tale. Well, let The tell-tale heart begin. Tell. Tale. Told. I tell you that I told a tale. Haha. Porqui tu viens sans ici tes cent litre de sang? Fra spøk til alvor...
Jeg burde vel fortelle fra India snart, men det har seg nå slik at jeg klarer ikke. hver gang noen spør meg, får jeg ikke frem et ord. For jeg er livredd for at De Andre ikke skal forstå hva jeg har sett, hva jeg har lært. Og det vil de nok ikke heller. Men om andre ikke kan lære gjennom meg, kan jeg vel lufte for verden hvordan det var for meg. Og det vil jeg gjøre imorgen; ved å føre inn hva jeg skrev mens jeg var i India, i min fine lille bok.
Idag har nemlig vært en slik lang dag, muligens den siste midt i min ekstremt kreative periode. gud, så produktiv jeg er, jeg er på min femte melankolske tegneserie.
uansett, så har dagen i dag vært en slik dag som aldri tar slutt og alt er som en blanding av Matrix, Amélie og 81/2, om det er klart hva jeg mener. Men enden på historien var god, med Across the universe, brødskiver og te etterfulgt av røyk og sang på atelieret. og en god venn da, en fin venn. Det er en viktig ingrediens.
Anything you want it can be done How did you go bad? Did you go bad? Did you go bad? Somethings will never wash away
Klorer meg fast i lykken
Så viss på at jo høyere du klatrer
dess lenger faller du
Det er hardt å gå fra biodynamisk te til sort kaffe, men heldigvis er ikke sukkerskålen langt unna.
God natt verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar