lørdag 14. juni 2008

titteli, tittela.


Jeg tenker og sier så mange ting jeg ikke er enig i neste dag. Noen ganger blir jeg nemlig overveldet av en eller annen følelse, og tror jeg jeg er forelsket, forhatt, lengselsfull eller annet. Og alt jeg sier er selvfølgelig sant i øyeblikket, men veldig lite dagen etterpå. Forrige innlegg var jeg forelsket. Ikke nå. Kanskje i morgen, men da kanskje i en annen. Eller kanskje jeg hater noen. Jeg tror alle de følelser jeg noen sinne har følt ovenfor noen ligger lagret som små omega3-kapsler rundt omkring i kroppen min, og noen ganger sprekker de. Ofte til feil tidspunkt. Ofte når hjernen er innstilt på å mene noe helt annet. Ofte når humøret er innstilt på noe helt annet. Men jeg kan jo ikke kontrollere det! Jeg er ufattelig svak for impulser utenifra. Da jeg leste Prozac nation ble jeg plutselig mer innekapsla enn noensinne før. Hver gang, og da mener jeg HVER gang jeg ser "Ensemble, c'est tout" blir jeg gruelig forelsket og forkjølet. også videre. Jo, det er vel normalt å påvirkes, hva annet skulle påvirke humøret ditt? Men, som alt annet hos meg virker det kort og altfor sterkt. Så la oss si jeg har en halvtimes telefonsamtale som er fin, så tror jeg at jeg er forelsket i et døgn. Og jeg er det også. Si jeg får to (og ikke bare ett, alle får ett) glitrende smil av den vakre mannen på Blings om morgenen, han med bukseselene, så tror jeg at jeg er noe spesielt. Og andre veien selvfølgelig, om noen ser litt rart på meg føler jeg meg stygg resten av dagen. Om noen sier jeg ser sliten ut, så blir jeg langt mer sliten. Med andre ord blir jeg det andre ser, hvilket bare bekrefter min teori om at jeg kun lever for andre mennesker.

Sånn. Gidder ikke mer. Denne bloggen er et teit prosjekt, og med mindre den gir meg noen glede snart så sletter jeg den. Liker egentlig ikke å ha tankene mine på trykk. Beklager skrivefeil i forrige innlegg., og gratulerer med dagen mormor.

3 kommentarer:

The Teller sa...

Hvordan blir du når du leser nyheter av det triste provoserende slaget?

Jeg kan bli forbannet.

https://www.trineflink.blogg.no

Anonym sa...

Dette var en fin blogg. Hilsen Ole

Matilde sa...

hva skal jeg si? aller først :amelie er herlig. jeg har dratt til paris en håndfull ganger bare for å slippe unna verden, og å prøve å være henne. desverre, for meg, jeg finner aldri ham.

følelser er noe jeg foretrekker å observere. jeg er særdeles lite flink til å hanskes med dem på såkalt "riktig" vis.