Angående kaffe: Vær deg selv troll nok.

Okei, som jeg tror jeg har skrevet om et annet sted på denne lille blogg, dette sted for å tro at noen hører på dine tåpeligheter, så hadde jeg en gang en fantastisk hendelse med en nydelig herre på kafé. Og, selvom jeg ikke lykkes i å memorisere hans utseende og derfor har legemliggjort følelsen han skapte i meg isteden, laget jeg en tegnestripe til hans ære. Siden han reddet min tro på livet og ungdommen en stund. Derfor, dedikerer jeg bloggen i dag til den ikke akkurat redigerte stripen "Kaffepause", begynnelsen på tegneserien "Angående Kaffe" som snart vil være å finne i utkviklet form på www.nettstriper.no. (Selvom jeg ikke har lyktes i å gjøre formatet leselig, da). Og alt dette betyr, at jeg ønsker han skal dumpe inn i denne bloggen. Og at han skal forstå den er min, og at jeg har sett Amélie for mange ganger og elsker ham littegrann. For å sitere den selsamme film, så er det harde tider for drømmere.

Forøvrig, har jeg enda et budskap. Til han jeg er så glad i og som overhodet ikke forstår det eller bare ignorerer det. Noen ganger kribler det i meg når jeg tenker på ham, bare fordi han er verdens største nerd. Og en totalt ondskapsfull idiot full av ærlige livsløgner. Men jeg bryr meg ikke om hva han synes lenger, for han vil jo aldri ha meg som jeg er uansett. Og da spiller det jo egentlig ingen rolle hvilken side av meg jeg viser? jeg håper han en gang beviser at han er ærlig, for jeg tror ikke på ham, verken de positive eller negative handlinger han gjør ovenfor meg meg (for hva han gjør for og med andre, bryr jeg meg ikke om) Han er bare et ankerfeste for mine urolige seilturer uansett, en livbøye i min kaffekopp. Så samme kan det være.

Videre. jeg er ganske fornød nå, selvom jeg har vært i ytterkanten av alle mine emosjonelle hjørner idag. Jeg har vært gjennomm morgenapati med "in the morning, when I wake up I brush my teeth, I eat my bread, I drink my coffee and go back to bed" som best forklarende uttrykk. Siden igjennom sinne og frustrasjon over å ikke klare, ikke minst fordi jeg for tiden ikke kan gå grunnet en teit overtreningsskade. Deretter kjempeproduktivitet og rydding og støvsuging og kakebaking før krampegråt og selvmedynk på baderomsgulvet. Tilsist, kreativ utfoldelse og vinddrikking før positive handlinger og et smil på munnen. En skikkelig katharsisdag, med andre ord. Nå skal jeg se Science of Sleep, drikke te og derefter sove.

En ting til. Man burde slutte å lyve. Derfor skal jeg farge håret mitt brunt og slutte å ta hensyn til alt og alle. Hvorfor skal jeg tilfredstille alle de som ikke gir meg noe tilbake? De fortjener uansett å forstå at det finnes bedre ting å drive med enn å håpe på at jeg skal elske dem og nære meg på dem.

God natt verden.